Nha Trang

Nha Trang var som forventet. Godt og varmt, med en fin lang strand og gode muligheter for aa faa litt sol paa kroppen. Vi ble vaerende der i 6 dager, ettersom Tarald skulle ta dykkelappen over noen dager. Tarald besto proeven med glans , og er naa paa starten av sin dykkekarriere.
Stian mao ble vaerende litt alene disse dagene, men med helt fin luftfuktighet (ganske likt Norge midtsommers) kunne til og med han vaere paa stranda mer enn et kvarter.

Nha Trang som by var ganske rolig og avslappende i forhold til de andre stedene vi hadde vaert foer. Restaurantene hadde mye god mat, til en fornuftig pris. Spesielt et sted var det veldig god mat paa, og vi var her kanskje 5 dager og proevde ut hva de hadde av delikatesser. Dette resulterte i rabatt de siste 2 gangene, pluss gratis frukt. Wheeha.

Etter noen dager fant vi ut at vi hadde bare 15 dager gratis i Vietnam, saa vi maatte droppe Saigon og dra rett til Kambodsja og Phnom Penh. Vi er derfor i Phnom Penh for 2 dager, foer bussen tar oss videre til Siem Reap , og Angkor Wat. Dette er det 8 verdensunderverket, saa vi satser paa en ny runde med knipsing og forstaaelse av historien rundt Kambodsja.

Her er ogsaa noen bilder av turen saa langt.

Bye,bye nasty weather.

Paa tide med litt sol!

Etter en helt grei opplevelse i Ha Noi, tok vi nattbussen ned til Hue. Hue ligger midt i landet naere kysten, saa vi trodde paa litt bedre vaer, men den gang ei. Hue var rik paa kultur, og severdigheter, men sol og varme var det lite av. Uansett var det varmere her enn i Ha Noi, saa vi bestemte oss fort for aa se litt her, saa komme oss av gaarde videre soerover til Nha Trang.

Vi var derfor 2 dager i Hue , hvor en dag gikk til soving og et par oel, og den andre til sightseeing paa scootere gjennom byen. Scooter-kjoeringen var vi uten tvil skeptiske om, ettersom Ha Noi var rene scooter-helvete, men trafikken i Hue var 90 % roligere, saa vi satset stort.
Hue hadde flere severdigheter som vi etter hvert slo opp paa nettet. Et stort fort , med masse historiske bygninger samt et slags museum. Dette fikk vi med oss paa scooterne, og vi var ogsaa paa en liten rundtur inne paa museumet.
Vi hadde ogsaa planer om aa se noen av de mange "gravstedene" som var stroedd rundt om i byen. Dette gikk litt daarlig , ettersom vi fant noen lokale helter som spilte fotball ved en gate der vi kjoerte scooter. Da vi var ferdige med "happingen", var klokka blitt litt for mye , og vi fant ut at vi var for sene for "gravstedene".

Hue som by var uten tvil roligere enn Ha Noi, som nevnt. Inntrykket vi fikk av byen var at det var veldig mange turister som saa det store fortet, og de forskjellige "gravstedene".
For oss var dette en del av transport-etappen ned mot varmere stroek, og shortsvaer.

Saa naa, etter en 20-timers busstur, med en idiot som sjaafoer (noe som de alle er), har vi kommet fram til badebyen Nha Trang, soer-oest i Vietnam (ca. 3 timer oest for Ho Chi Minh).
Her satser vi paa sterkere sol, og tane-muligheter, ettersom vi er hvitere enn da vi kom...

Stian, Lets make a run for the border...

... I've got a hunger only noodles can stop..

Grensen til Kina var en 30m bred vollgrav med hoeye murvegger og piggtraadgjerder. Det eneste som manglet for aa gjoere middelalderborgen komplett var glefsende krokodiller svoemmende i vannet. Det foerste som moette oss inne i grenseyen Shenzen var fangeleiraktige tilstander paa togstasjonen. Uniformerte menn gikk rundt med roperter, koeller, pistoler, bjeffende hunder og metalldetektorer og holdt orden paa folkemassene. Folk stod i laaaange koer foran billettlukene. All informasjon paa alle skjermer var paa kinesisk. Etter aa ha spurt rundt i en halvtimes tid fant i endelig en politimann som kunne noen faa engelske ord. Vi fikk til svar paa de mange sporsmaalene vaare at i dag var et dessverre ikke flere billetter igjen til Guangzhou. Han kunne ikke si for sikkert om det ble billetter i morgen. Med pipende beskjeder fra hoeyttalere, bjeffing, kjempelange koer overalt og avsperringer syntes situasjonen haaploes. Lettelsen var stor da vi etter en stund fant ut at det fantes billetter paa en annen togtype, og vi kom oss videre til ben Guangzhou.

Da vi trodde det var mange mennesker i Shenzen var det et folkehav i Guangzhou. Torget ved togstasjonen var stappet. Folk stod i kjempelange koer i avsperringer, travet rundt, eller bare satt henslengt paa bakken. En elv av gaaende mennesker fylte til enhver tid de brede fortauene og bruene over motorveien. Vi klarte ikke aa finne noen som snakket engelsk og ingen informasjon var tilgjengelig paa noe annet enn kinesisk. Et kjempestort kjoepesenter som antagelig var paa rundt 5 etasjer var fyllt med knoettsmaa boder med klaer og accessories av ukjente eller piratkopierte merker. Bodene stod tett i tett, kun adskilt av tynne skillevegger. Det var tomme pappesker, soeppelposer og annet rot overalt og selvfoelgelig masse kinesere aa se. Vi kom oss til slutt ut av labyrinten, og bestemte oss litt skuffet for aa dra videre til Nanning. Etter et kjempeheldig moete med en kineser som kunne litt engelsk og peking paa kart fikk vi oss billett paa nattbussen videre mot Nanning.

I Nanning var det riktignok litt roligere. Nanning var nok en by i sterk vekst; minst 15 heisekraner paa hver sin halvferdige blokkebygning kunne sees fra enhver posisjon i hele byen. Vi ruslet litt rundt, proevde aa snakke med folk med ristet bare smilende paa hodet. Etter frokost, og resultatloese forsoek paa aa finne ut av hva som kunne vaere aa se i Nanning dro vi med buss til grensen mot Vietnam.

SoerKina fremstod som et stort fabrikk- og byggeomraade med sprette fjellknauser og busskass i. Besoeket i Kina ble derfor en skuffende affaere. Til alle kineseres forsvar skal sies at samtlige vi proevde aa snakke med, enten de kunne engelsk eller ikke, var veldig vennlige og smilende. Vi skulle gjerne snakket med kineserne og hoert om OL og hvordan livet i kina er, men det blir vanskelig med tegnspraak og "one too tlee" som kommunikasjonsmidler. Vi kom frem til at NordKina; med lang mur, Beijing og hunder paa Menyen nok er stedet aa dra for en turist...

Den beste dagen i Kina var den dagen vi passerte grensen til Vietnam...

Made in Hong Kong

Etter aa ha ventet paa neste fly for aa faa bagasjen til Laur og etter at Tarald hadde funnet halve sekken sin innsmurt med solfaktor 30 og dertil en flaske mindre i reserver var 24 timers reise slutt og HongKong ventet.. Foersteinntrykket var at HK bestod av mas, lyskilt, biler og enda mer mas. Vi fant oss etterhvert en nettcafe, og dermed et hostel, og etter noen rolige minutter i senga tok vi oss en tur ned paa den lokale versonen av McDonalds, Yosinoya, evt NoodleKing om du vil. Dagen derpaa gav HK oss alt. Formiddagen paa The Peak, utsiktsplassen av alle utsiktsplasser over HK, shopping, og natteliv. Dagen etter tok vi det av gode grunner rolig.. :) Til slutt staar vi igjen med et inntrykk av HK som en kjempeby. Prisnivaaet er temmelig hoyt, utepilsen ligger paa 60kr og Laur klarte aa kjoepe seg en is til 59 kr. nam nam :) Likevel faar man litt av det man betaler for. Gamle damer som stoevsuger fortauet utenfor gullsmeden sin, aircondisjonerte kjoepesentre, og det siste innen mote fra Catwalken.. Classy, classy.. HK har ogsaa de fordumsfullhetsbekreftende piratsjappene med varer nettopp Made in Hong Kong.. Tsjerio..

Dagen før dagen..

Hei og velkommen til bloggen vår.
"Two guys" er altså Stian Lauritsen og Tarald Gaup, som tar seg et halvt års fri fra Norge og drar for å oppleve. I øyeblikket er planen at vi drar til piratkopieringens hjemland HongKong tirsdag den 6. januar. Derfra dra vi gjennom Kina, sørover via bl.a. Vietnam, Thailand, Malaysia og over til Australia. I Australia drar vi sørover langs østkysten for å surfe, feste, tane og nyte livet. Til sammen skal vi bo i sekken i 5-6 måneder, så vi har god tid til å få med oss det beste av det beste som østen har å servere oss.

Vi har enda en del å fikse før avreise, så dessverre blir dette alt for denne gang. Travelt opptatt med timer i sola, bølger, mat og festligheter, skal vi forsøke å holde dere oppdatert gjennom våre opplevelser i vintermånedene. Så når sludden blåser vannrett i ansiktene på dere, neglespretten knager og det er stummende mørkt klokka 16, skal dere vite at vi tenker på dere alle.. ta en tur på bloggen vår, få litt sommerstemning tilbake i kroppen og overlev vinteren!

Until next time...