Stian, Lets make a run for the border...

... I've got a hunger only noodles can stop..

Grensen til Kina var en 30m bred vollgrav med hoeye murvegger og piggtraadgjerder. Det eneste som manglet for aa gjoere middelalderborgen komplett var glefsende krokodiller svoemmende i vannet. Det foerste som moette oss inne i grenseyen Shenzen var fangeleiraktige tilstander paa togstasjonen. Uniformerte menn gikk rundt med roperter, koeller, pistoler, bjeffende hunder og metalldetektorer og holdt orden paa folkemassene. Folk stod i laaaange koer foran billettlukene. All informasjon paa alle skjermer var paa kinesisk. Etter aa ha spurt rundt i en halvtimes tid fant i endelig en politimann som kunne noen faa engelske ord. Vi fikk til svar paa de mange sporsmaalene vaare at i dag var et dessverre ikke flere billetter igjen til Guangzhou. Han kunne ikke si for sikkert om det ble billetter i morgen. Med pipende beskjeder fra hoeyttalere, bjeffing, kjempelange koer overalt og avsperringer syntes situasjonen haaploes. Lettelsen var stor da vi etter en stund fant ut at det fantes billetter paa en annen togtype, og vi kom oss videre til ben Guangzhou.

Da vi trodde det var mange mennesker i Shenzen var det et folkehav i Guangzhou. Torget ved togstasjonen var stappet. Folk stod i kjempelange koer i avsperringer, travet rundt, eller bare satt henslengt paa bakken. En elv av gaaende mennesker fylte til enhver tid de brede fortauene og bruene over motorveien. Vi klarte ikke aa finne noen som snakket engelsk og ingen informasjon var tilgjengelig paa noe annet enn kinesisk. Et kjempestort kjoepesenter som antagelig var paa rundt 5 etasjer var fyllt med knoettsmaa boder med klaer og accessories av ukjente eller piratkopierte merker. Bodene stod tett i tett, kun adskilt av tynne skillevegger. Det var tomme pappesker, soeppelposer og annet rot overalt og selvfoelgelig masse kinesere aa se. Vi kom oss til slutt ut av labyrinten, og bestemte oss litt skuffet for aa dra videre til Nanning. Etter et kjempeheldig moete med en kineser som kunne litt engelsk og peking paa kart fikk vi oss billett paa nattbussen videre mot Nanning.

I Nanning var det riktignok litt roligere. Nanning var nok en by i sterk vekst; minst 15 heisekraner paa hver sin halvferdige blokkebygning kunne sees fra enhver posisjon i hele byen. Vi ruslet litt rundt, proevde aa snakke med folk med ristet bare smilende paa hodet. Etter frokost, og resultatloese forsoek paa aa finne ut av hva som kunne vaere aa se i Nanning dro vi med buss til grensen mot Vietnam.

SoerKina fremstod som et stort fabrikk- og byggeomraade med sprette fjellknauser og busskass i. Besoeket i Kina ble derfor en skuffende affaere. Til alle kineseres forsvar skal sies at samtlige vi proevde aa snakke med, enten de kunne engelsk eller ikke, var veldig vennlige og smilende. Vi skulle gjerne snakket med kineserne og hoert om OL og hvordan livet i kina er, men det blir vanskelig med tegnspraak og "one too tlee" som kommunikasjonsmidler. Vi kom frem til at NordKina; med lang mur, Beijing og hunder paa Menyen nok er stedet aa dra for en turist...

Den beste dagen i Kina var den dagen vi passerte grensen til Vietnam...